Huff, jeg skjønner hvordan du har det. Hadde masse intense drømmer om ting jeg også og det var så trist å våkne opp og skjønne at jeg faktisk hadde MS, at det ikke bare var et mareritt. Jeg vet det føles håpløst og man har virkelig ingen tro på at det går bra. Husker jeg satt å leste gjennom mr-beskrivelsene mine og de så helt grusomme ut. Multiple lesjoner gjennom hele ryggmargen og flere lesjoner i hjernen. Høyaktiv MS med lesjoner plassert på de verste stedene. Jeg tenkte at alle det går bra med ikke har så mye lesjoner som meg og alle det går dårlig med har lesjoner der jeg har lesjoner. Tenkte at det umulig kunne gå bra med meg. De sier «ytterst få havner i rullestol nå for tiden». Jeg tenkte at jeg var en av de ytterst få.

Heldigvis har ms-sykepleieren hjulpet meg veldig der. Fått meg til å innse at det finnes MANGE med masse lesjoner både her og der som det går VELDIG bra med. Nevrologen min sa for eksempel til meg når jeg kom inn til utredning første dag «hadde jeg bare lest mr-beskrivelsene dine og ikke møtt deg hadde jeg ikke trodd du hadde gangfunksjon». Noen av oss har rett og slett flaks når det kommer til symptomer 🤷🏼‍♀️ Jeg har innsett at det er umulig å sammenligne seg med andre.

Oppsøk de som har et positivt forhold til sykdommen og som takler det greit og prøv å overse all dritt som blir skrivd. Etterhvert vil du innse at det som plager andre ikke trenger å plage deg! Det kommer til å gå bra ❤️