Først av alt vil jeg bare gi deg en stor klem <3 Pleier aldri å kommentere her inne men følte jeg måtte skrive et par ord. Jeg satt akkurat som deg for 3,5 år siden. Så virkelig ingen mening med livet og alt var fullstendig svart. Vi hadde akkurat startet prøvingen på barn nummer 2 når jeg fikk diagnosen og jeg kunne virkelig ikke se for meg et liv som mamma til en til med en sånn drittdiagnose i bagasjen. Nå har vi termin pålikt tenker jeg! 1,5 mnd til termin her også! Lillejulaften 🙂

Det kommer til å gå bra! Jeg ble forbanna når folk sa det samme til meg fordi jeg virkelig ikke trodde på de, men det blir bra igjen! Nå får du behandling og symptomene dine kommer nok til å roe seg. Og om det ikke gjør det så blir du på en eller annen rar måte vant til det også.

Jeg har veldig høyaktiv MS. Veldig mye lesjoner i ryggmargen. Nevrologen var overrasket over at jeg hadde gangfunksjon igjen når jeg kom inn til første undersøkelse på sykehuset og hun akkurat hadde sett MR-bildene mine. I dag lever jeg et helt normalt liv med jobb i helsevesenet, snart to barn, mann og stort hus <3

På de verste dagene med mye fatigue og nervesmerter kan jeg være forbanna på hele diagnosen, men jeg går sjeldent rundt å tenker over den.

Ikke sammenligne deg med eldre ms-pasienter. De fikk aldri den behandlingen vi får. Om et år kommer du til å sitte å tenke tilbake på denne tiden og tenke at du er glad du kom deg gjennom den kjipe perioden av livet også, for det er virkelig bare en periode. Les de positive historiene der ute og ikke grav deg ned i all dritten du finner. Masse lykke til resten av svangerskapet! Tenker på deg 🙂